Det beste som har hendt meg...

For mange år siden, visste jeg såvidt om min nåværende bestevenn. Hørte om han på skolen en gang i blant. Han var en bekjent, men ikke min venn. Jeg kjente han ikke. Snakket aldri med han.

Alltid har han visst hvem jeg var. Hver dag, så han meg. Passet på meg. Jeg la ikke en gang merke til de kjærlige blikkene. Han var så gira på at jeg skulle komme til han, lære han å kjenne, se hvilken god venn han var. Han ville så gjerne hjelpe meg. Vise meg veien jeg skulle gå. Han ville vi to skulle bli kjent. Valget var mitt. Jeg ble på ingen måte presset. Det var min oppgave å ta det første steget, for han var der uansett.

Jeg oppdaget ikke dette vennskapet før noen år siden. Jeg kan ikke tidfeste den første gangen vi to ble venner, men det var gjennom KRIK. Det er jeg sikker på. Vi snakket lenge den dagen. Det var virkelig godt. Han forsto meg som ingen andre. Han lyttet. Jeg følte meg trygg. God. Avslappet. Følelsene var nye for meg. Jeg likte dem.

Den nye bestevennen min hadde utrolig mange andre bestevenner også. Noen hadde kjent ham hele livet, andre var nye, slik som meg. Han var skikkelig bra han nye vennen min, for han elsket alle sine bestevenner like mye. Hadde tid til alle. Om vi ville, kunne vi snakke med han om ting som plaget oss, ting vi ville skulle bli bedre. Selv om klokka var 3 på natta, eller 12 midt på dagen, var han der for meg. For oss. For alle. Tiden var ingen fiende. 24/7, 365 dager i året hørte han på oss. Hjalp oss.

Vi er bestevenner ennå. Snakker sammen hver dag.

Tenk, at en gang, visste ikke jeg hvem Han var selv om han hadde så inderlig, fantastisk lyst vi skulle bli venner. Døren sto der alltid, det var bare til å banke på, så skulle Han lukke opp. Jeg er veldig glad jeg banket på den døra. Er godt å vite at jeg er fri. At det er en som har troen på meg. En som har en plan for livet mitt. Følelsen av å bli elsket så evig høyt, er ubeskrivelig. Det er det beste som har hendt meg.

Tusen takk Gud, for at du er min aller beste venn. Min Far og min frelser.

En vakker dag kommer jeg opp til Himmelen. Da skal vi feste sammen!

Du er det beste som har hendt
meg.
Du er det største i mitt liv.
Du er helt
ubeskrivelig.

Hvor var jeg, uten deg?
Takk at du elsker meg.
Tåler meg,
Tror på meg,
Gjør meg glad,
Gjør meg fri.

("Du er" av Arvid Pettersen)

Litt løye?

Hehe, ganske teit å oppdatere to ganger på en dag. Spesielt om så urelevante ting. Men følte bare jeg måtte! Nå nettopp, så jeg i skuffen på pulten min. Av grunner jeg selv ikke vet engang, kom jeg plutselig på at jeg skulle se om jeg fant en annen lommebok en min nåværende, siden den er nokså stygg, oppbrukt og ikke minst ROSA. Fysj.

Uansett, etter et par sekunders febrilsk leting i en skuff som burde vært ryddet for sikkert 2 år siden, fant jeg en fin eske jeg ikke har sett på lenge. I denne esken lå det noen brev! Kult, tenkte jeg for meg selv. Gamle brev er alltid kjekke å lese. Spesielt når jeg øver til prøve. Da er egentligt alt kjekt... det er faktisk så gørrkjedelig at jeg nesten, men bare nesten, kunne vurdert å tatt meg en tur til det Rogaland-elskende fylket Hordaland.

Nok om det. I denne fine boksen, med gjennomsiktig, gullaktig lokk med perler på, lå det som sagt gamle brev oppi. Tøft! Jeg åpnet boksen fort imens jeg kjente adrenalinet pumpe i kroppen av ren,pur spenning.

Jeg så litt gjennom brevene, noen var fra ei venninne i england, andre fra bekjente som hadde vært på sydenferie. Med andre ord, så var ikke funnene så voldsomt oppsiktsvekkende. Bummer.

Skuffet og trist over den lite interessante lesingen, skulle jeg til å legge på det fine lokket igjen. Heldigvis, rett før brevboksen nok en gang bler forseglet og lagt ned i den rotete skuffen,fikk øyet mitt fatt på noe kult. Nemlig et brev, fra meg selv! Brevet var til broren min, et jeg hadde sendt for ganske lenge siden da vi var på ferie i England. Hvorfor det har havnet hos meg, er ennå uvisst.

Innholdet i brevet var i hvert fall som følger:

" Hei Runar. Vi hrde skkekt. Nå er vi i england. åh jeg må TISSE.

Hade på bade hjertelig hilsen Ingvild, far mor AND sigve.

SNU ARKET --->

( på baksiden)

unskul at jeg gikk på do

ho ho ho ho ho ho

den var god

hmmmm JA kanskje DU må på DO? "

Er det rart jeg ikke klarer å skrive blogg med en så dårlig fantasi som liten(MINDRE) ? Tror ikke det. Med mindre dere vil jeg skal skrive om tiss og do da...

Nok et bevis på at Nils Arne har blitt en MYK MANN!!

Savior

Noen ganger har jeg en slags vond følelse inni meg. En klump som gnager og gnager. En klump som sprer vonde følelser inni meg. Dumme følelser. Smilene, latteren, glimtet i øyet titter ikke frem like ofte som før. Alt er grått og trist. Kanskje er det på grunn av det ødelagte selvbildet, eller den vanskelige prøven igår. Kanskje er det på grunn av alle leksene. Maset. Stresset. Forventingene. Krangelen. Tapet.

Jeg vet jeg ikke er alene om denne følelsen. Kan like gjerne være du som sitter å kjenner på akkurat det samme.

Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne ha krøpet inn i mitt egen lille boble, der alt var perfekt. Inni boblen min skulle jeg vært den smarteste, uten å egentligt gjøre noe spesielt for det. Jeg skulle ha vært den peneste, den som alle likte. Jeg skulle ha vært et talent uten like i fotball og prestert like bra på banen. Hver eneste kamp. Målene skulle ha komt på rekke og rad. Nonstop. Her skulle jeg levd lykkelig sammen med min kjære. Vi skulle ha hatt det fantastisk sammen, han like forelsket i meg som jeg i han. Her skulle alt ha vært perfekt.

Denne bobletilværelsen er et stykke unna. Faktisk så langt som til Himmelen. For i Himmelen, der ER alt perfekt. Ingenting press,mas,prøver,lekser og mørke. Her er alt bare godt, fantastisk, vidunderlig og deilig. Himmelen er en bra plass.

Selv om verden her nede er vanskelig og hard må man ikke bukke under for stresset. Tenk på alt det gode i verden, ikke heng deg opp i alt det vonde. Stopp opp litt. Pust. Se rundt deg. Tenk på alt det gode i verden. Venner som elsker deg, støtter deg. Foreldre som er villig til å ofre alt for deg. Medmennesker som dedikerer livet sitt til å hjelpe andre. Lærere som er engasjerte og vil at du skal lære. KRIK-ledere som bruker fritiden sin på ungdommer, slik at de kan bli kjent med Jesus. Se rundt deg, nyt det.

Har du det tøft, vit at Jesus går de tunge veiene med deg. Han hjelper deg gjennom de vanskelige dagene. Han står på sidelinja og heier på deg. Jesus DIGGER deg, selv om du får 2’er på en prøve, eller blir dumpa av kjæresten.

Han er ved din side. Konstant. Jesus støtter deg i alt du gjør, selv om du ikke lyktes. Jesus er din aller største fan. Både på og utenfor banen. Det er faktisk såre enkelt. Jesus ELSKER deg. Uansett.

Husk det neste gang klumpen vokser i magen.

Tirsdagstanker

Det er ikke mange ganger jeg hatt følelsen av å føle meg pen og vakker. Den jenta jeg ser i speilet, er stygg. Ekkel. Rar. Kanskje virker jeg som en selvsikker og sterk jente utenpå, men på innsiden er selvsikkerheten byttet ut med dårlig, ødelagt selvbilde. På innsiden er den sterke jenta den svakeste i verden.

Rundt meg ser jeg pene jenter, hele tiden, over alt. På fotballaget, på jobb, i venninnegjengen, på skolen. Og hver gang tenker jeg at skulle ønske jeg så sånn ut. Skulle ønske jeg kunne bytte utseende. Hadde jeg bare vært pen...

Alle sier at personligheten teller mest, det er den som er avgjørende. Hva med førsteinntrykket? Hvem kan legge merke til personligheten ved første øyenkast? Ville du gått bort til en du syntes var svært lite tiltrekkende? Mnjaa..skeptisk. Mange ganger har jeg tenkt at mitt utseende er grunnen til at jeg enda er singel.

Jeg skriver dette fordi jeg må få satt ord på følelsene mine. Få dem ut.Dette er noe jeg har slitt med hele livet. Hvorfor, vet jeg ikke. Jeg har mange venner som er glade i meg, foreldre som elsker meg over alt på jord, søskenbarn som ser opp til meg som en annen popstjerne. Hele livet mitt har egentligt alt gått min vei. Jeg har alltid vært god på skolen. God i idrett. Hatt mange venner. Alikevel, er selvtilliten på bunn.

Helt siden jeg var liten, har jeg fått høre hvor tynn jeg er. Av onkler, tanter, besteforeldre,brødre og venner. Kanskje er dette noe som kan ha påvirket mine komplekser til meg selv. Den dag i dag får jeg også høre kommentarer om kroppen min. Ørten og en hall gang har jeg blitt spurt om hvor mye jeg veier. Og hver gang jeg sier det magiske tallet, blir alle like sjokka. Går det an å veie så lite spør de seg selv.

”Ååå, eg kan jo ta rundt ankelen din jo!” ” Låret ditt e jo liga tynt så leggen min!!” er ikke ukjente utsagn for mine ører. Heldigvis har jeg utviklet en utrolig selvironi, slike kommentarer preller av meg som den minste ting. Jeg ler bare med. Lage til og med "thin jokes" om meg selv. Selvironi er viktig. Det har hjulpet meg.

Selv om disse tankene dukker opp i hodet mitt en gang i blant, er det ikke noe jeg går og tenker på dag ut og dag inn , jeg vil bare å vise dere litt mer av meg selv. Vise der at jeg ikke bare er den blonde, latterfylte og livlige jenta. En sak har alltid to sider. Det gjelder mennesker også.

Selvtilliten min kanskje ikke er helt på topp, men det betyr ikke at jeg hater livet. Det er heller motsatt. Jeg elsker familien min. Jeg elsker vennene mine. Jeg elsker livet. Det er bare meg selv jeg ikke liker så godt.

Jeg håper ikke dere ble for skremt av denne blogen, men jeg har vært hjemmeværende ( syk ) de siste to dagene, og da kan fort slike tanker dukke opp grunnet mangel av andre interessante ting og tenke på og kjedelig tv-program ( ka e d me at God Morgen Norge går i reprise heile dagen??) Jeg måtte, som sagt, bare få ut følelsene mine. Vise en ukjent del av meg selv. Og hva er vel bedre en å skrive en blog? Da får jeg virkelig luftet tankene mine, og att på til få respons . Ganske greit. For dette er faktisk The Way I Feel!

Barndomsminner

Dikt:

Så kom en gås
Som plutselig pluket opp bås

Så kom en hest
Som vile på fest.

Så kom en løve
Som bare vile brøle

-Skrevet av: Ingvild W. 1995 eller 1996

Leke Hunden:

Det var en gang en ensom lekehund Som ville ut i verden.
Også tenkte han at han skulle ut i morgen tidlig.
Også ble det mornings.
Også var han ute av huset.
Han traff en annen lekehund men det var en jente.
Men de kunne vel slå fålge for det.
Men så begynte det og regne.
De frøs. Så kom de til et varmt og godt hus.
De tenkte at de aldri skulle rømme mer.
Det var veldig skumelt men plutselig kom en rar skapning frem og sa Slipp meg ut av flaska så får dere et ønske hver. De ble litt redde men så ønsket de at de ble rike og berømte. Det ble de.

Snipp, snapp, snute så er eventyret ute.

-Skrevet av: Ingvild w. 8år!


Skoen

Det var en gang en fisker som het Leif Gunnar Pettersen. Han bodde i Lofoten.

Han hadde et par sko som vr så gode at han gikk med dem hver dag. Men en dag han skulle trekke opp krabbeteinene sine gikk det galt. Han datt så teinen sprakk og alle krabbene krabbet ut.

Den ene kløp Leif så hardt i nesa at han sprellet så den ene skoen føk av.


AAAH, dette er livet, sa skoen. Dette er bedre en å lukte tåfislukt hele dagen lang. Plutselig neste morgen dukket en svær fisk opp og prøvde å angripe skoen Det gikk ikke, fordi skoen var en veldig rask svømmer. Skoen svømte fra fisken.

Neste dag så så han en vakker damesko. Han ble forelska med en gang og svømte bort til henne. Hun så ikke han med en gang. Hun stokk litt da han suste forbi ( han svømte så fort for og tøffe seg). Gullsko som hun het synes han var kjekk og spurte om de skulle vere kjærester. Selvfølgelig så svarte skoen JAA!!! Neste dag så så de en liten øy. Gullsko sa at hun trodde det var Hawai. de svømte for og se på øya. De synes at den var fin og bosatte seg der.

THE END

- Skrevet av: Ingvild W. 1998

Venner

Siden klokken nå er 22.59 og jeg skal meget tidlig opp imorgen,blir ikke dette noe lang post. Men, det er en ting jeg har veldig lyst og dele med dere alle:
Jeg er enormt, sinnsykt, utrolig takknemlig for alle de vennene jeg har. Nye og gamle. Kunne ha sittet her, på denne gamle,vonde stolen som gir meg tresmak i rumpa å skrevet side opp og side ned om hvor glad jeg er i vennene mine. Skrevet tusenvis av sider med godord om dere alle.

Men, siden mor klager på at jeg må gå å legge meg sånn at jeg faktisk skal klare å stå opp imorgen uten de store problemene, smelter jeg det ned til ett lite ord. Ett ord som beskriver hvor utrolig mye dere betyr for meg. Og det ordet er: ALT!

Tusen takk for akkurat DU er min venn =)

God natt og sov aldeles fantastisk =)